Saken omhandlet en erfaren selger som etter seks uker ikke viste seg å innfri virksomhetens forventninger til prestasjoner. I dommen gjøres det rede for rede for de rettslige utgangspunkter for reglene om oppsigelse i prøvetid. Lagmannsretten aviser tingrettens bastante vurdering av tidsperspektivet og uttaler følgende:

«Tingretten har lagt til grunn at seks uker var for kort tid til å ha tilstrekkelig grunnlag for oppsigelse i prøvetiden og at de nyansatte i hvert fall måtte gis tre til fire måneder for å ha tilstrekkelig grunnlag. Flertallet er ikke enig i at tidsperioden i seg selv kan være avgjørende for om oppsigelsen kan anses saklig. Langt på vei er det en konkret vurdering arbeidsgiver må foreta når det gjelder hvor lang tid en som er ansatt i prøvetid trenger for å avklare om det er grunnlag for oppsigelse eller å fortsette arbeidsforholdet. I stor grad må denne vurderingen bygge på arbeidsgiverens erfaring og kunnskap til det aktuelle arbeidet. Flertallet peker på at domstolene skal være svært tilbakeholdne med å overprøve arbeidsgiverens skjønn, jf. bl. a. Ot.prp.nr.50 (1993–1994) kapittel XIII punkt 6.4 side 164, som er sitert ovenfor. Etter flertallets syn er tidsperioden arbeidstaker får prøve seg et slikt skjønnsmessig element.»

I den konkrete vurderingen legger lagmannsretten vekt på at selgeren hadde fått på plass færre salgsmøter og tilbud enn forventet. Hensyntatt hans høye lønn og innsalg til stillingen kunne arbeidsgiver ha ventet seg mer. Oppsigelsen var saklig.

Dommen understreker i tråd med gjeldende rett at prøvetiden er reell. Arbeidsgivere er ikke forpliktet til å gi inngående opplæring til erfarne medarbeidere og trenger heller ikke vente til langt ute i prøvetiden før man går til oppsigelse dersom det er klart at prestasjonen er langt under det man forventet.