Som et ledd i konkurranse om markedsandeler og synlighet, ser vi at tidligere lukkede produksjonsbedrifter åpne opp for publikum. Dette kan være alt fra et slags utstillingsvindu potensielle kunder kan titte inn i, til opplevelsessentre der publikum inviteres inn i produksjonen for å se, lære og/eller smake. I noen tilfeller har en også sett at publikum tilbys omvisninger i grupper inne i produksjonen.

Publikum vil gjerne ta bilder eller videoer fra slike opplevelser, og bedriften ser dette som fin markedsføring. En annen side av dette er at de ansatte under utføring av sine arbeidsoppgaver er på utstilling og blir tatt bilder/video av. Ett spørsmål som da reiser seg, er om arbeidsgiver gjennom styringsretten kan pålegge sine ansatte å finne seg i at publikum fotograferer/filmer dem når de utfører sine arbeidsoppgaver i produksjonshallen, og om det eventuelt også er andre regelsett som legger føringer.

Spørsmålet om hva arbeidsgiver ensidig kan bestemme i kraft av «arbeidsgivers styringsrett», besvares med utgangspunkt i arbeidsavtalen og stillingsbeskrivelsen. Hva arbeidsgiver konkret kan kreve av ansatte/bestemme om fotografering/filming, kan være ulikt; avhengig av om arbeidstakeren er i en rekrutteringsprosess og informert om at stillingen innebærer å være en del av bedriftens utstillingsvindu mot publikum. Videre; om arbeidstakeren har gitt sitt samtykke til fotografering/video eller om den ansatte var ansatt fra tiden før bedriften ble et utstillingsvindu. Spørsmålet vil ikke kunne løses på bakgrunn av arbeidsgivers styringsrett alene. Styringsretten kan ikke gå utover det vern som måtte følge av arbeidsgivers plikt til å forebygge og / eller gjenopprette lovkravet om «et fullt forsvarlig arbeidsmiljø», arbeidsgivers ulovfestede omsorgsplikt samt individets rett til beskyttelse av privatliv og personvern. Disse reglene må vurderes proaktivt av arbeidsgiver. Under enhver omstendighet bør de særlig vurderes der arbeidstakeren, som visste hva han / hun gikk til, etter en tid kjenner at det ikke føles greit å bli tatt bilder av eller filmet av publikum likevel. Det samme gjelder dersom arbeidstaker trekker sitt samtykke til fotografering/filming tilbake, noe som arbeidstaker i utgangspunktet kan gjøre på ethvert tidspunkt som ansatt.

Regler om individets rett til vern mot inngrep i det private liv eller den personlige integritet står i Grunnloven, personopplysningsloven og åndsverkloven. Utgangspunktet er at ansatte har rett til personvern og privatliv på sin arbeidsplass og at arbeidsgivers inngrep i denne retten må ha et legitimt behov. Når arbeidstaker fotograferes eller filmes i bedriftens «utstillingsvindu», er det ikke arbeidsgiver som rent faktisk griper inn i arbeidstakers privatliv idet det er publikum (tredjepart) som tar bilder/videoer. Imidlertid er det arbeidsgiver som tilrettelegger for at publikum kan få omvisning/innsyn der det er anledning til å ta bilder/filme de ansatte når de utfører sitt arbeid i produksjonshallen.

Det foreligger ingen rettsavklaring knyttet til om arbeidstakere er beskyttet av Grunnloven § 102, personvernlovgivningen^[1] eller EMK art. 8 (som tolkningsfaktor) der publikum – invitert inn av arbeidsgiver – kan ta bilder av eller filme de ansatte mens de utfører sitt arbeid. Situasjonen har imidlertid likhetstrekk med arbeidsgivers adgang til fotografering og overvåkning (video), som begge krever særskilt rettsgrunnlag. Selv om det ikke er arbeidsgiver som står for billedtakingen eller den «overvåkningsliknende» situasjonen, er situasjonen som nevnt oppstått etter tilrettelegging fra arbeidsgiver. Det er også i arbeidsgivers interesse at kunnskap om, og bildemateriale fra bedriften spres gjennom de besøkende («word of mouth»).

Arbeidsgiver bør ikke bidra til innsamling og behandling av personopplysninger (bilder/videoer) hos sitt publikum uten et legitimt behov, men i stedet verne om sine ansattes privatliv og yte omsorg for dem. Dette har også en side til arbeidsgivers ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, herunder det psykososiale arbeidsmiljøet. Det er uklart hvordan billedtakingen/filmingen av ansatte påvirker dem, men det kan ikke ses bort fra at publikums fotografering/filming over tid vil kunne være belastende for ansatte.

Der arbeidsgiver ønsker å gi publikum innsyn i produksjonen, bør arbeidsgiver ta verneombudet med på råd om den nærmere gjennomføringen av dette, herunder spørsmålet om publikums adgang til å ta bilder/videoer. Det antas at et system som bygger på (dokumentert) samtykke fra den enkelte kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Det vises til at publikum ikke kan vite hvem som til enhver tid har gitt slikt samtykke. En nærliggende løsning vil kunne være å tillate publikum å ta bilder/videoer (eventuelt kun stillbilder), men bare dersom ingen ansatte kan gjenkjennes på bildene/videoene. Hvordan dette i praksis skal gjennomføres, bør de ansatte/tillitsvalgte/verneombudet få komme med innspill til. Publikum bør uansett minnes på bestemmelsen om retten til eget bilde i åndsverkloven § 104.

Retten til vern av privatliv og personvern er under stadig utvikling. Om retten også vil kunne dekke retten til å motsette seg å bli «beglodd» når en er på arbeid i produksjonsbedriften, vil fremtiden vise.

[1] Et bilde eller en video regnes som en personopplysning dersom vedkommende kan identifiseres/gjenkjennes, og en eventuell «behandling» krever da et behandlingsgrunnlag. Det kan i visse tilfeller foreligge et såkalt felles behandlingsansvar der behandlingsansvarlig ikke selv behandler personopplysningene.