Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at alle ansatte tar ferie i løpet av året – hvert år. I henhold til ferieloven står imidlertid arbeidsgiver og arbeidstaker fritt til å avtale overføring av inntil to uker ferie (12 virkedager) til neste år, forutsatt at avtalen inngås skriftlig. Det er viktig å være klar over at det ikke er anledning til å avtale at arbeidstaker skal kompenseres med lønn i stedet for å avvikle den lovbestemte ferien. Dette innebærer at alle ikke-avviklede feriedager skal overføres til neste år selv om antallet overstiger to uker. Overføringen skjer selv om det utgjør et  brudd på ferieloven som kan medføre erstatningsansvar for arbeidsgiver. Disse begrensningene gjelder imidlertid ikke for avtalefestet ferie som overstiger 25 virkedager eller for den ekstra ferieuken for arbeidstakere over 60 år. Disse feriedagene står partene fritt til å inngå avtale om, altså både overføring av feriedager til neste år, og utbetaling av lønn i stedet for avvikling av ferie.

Arbeidsgiver har rett til å fastsette ferien med de begrensninger som følger av reglene i hovedferieperioden, som innebærer at arbeidstaker kan kreve å få avvikle tre uker sammenhengende ferie i løpet av hovedferieperioden 1. juni – 30. september. Dersom arbeidstaker har tatt ut ferien han eller hun har rett på at skal legges i hovedferieperioden, har arbeidsgiver derfor i prinsippet styringsrett til å bestemme at resterende feriedager skal tas ut i forbindelse med julefeiringen. Problemet med å benytte styringsretten for ikke-avviklet ferie sent på året er at det gjelder en underretningsplikt for feriefastsetting. Arbeidsgiver skal underrette den ansatte om ferietidspunktet så tidlig som mulig og senest to måneder før ferien skal avvikles. Uten den ansattes samtykke er det derfor vanskelig å pålegge ferie i julehøytiden senere enn begynnelsen av oktober og resultatet er derfor, uten samtykke, at ferien enten må avtales overført med de begrensninger som er nevnt over og at resterende ferie overføres automatisk.

Opplever virksomheten at opphopning av ferie er en gjenganger  er det klokt å ta tak i dette på begynnelsen året. Arbeidsgiver bør lufte muligheten for arbeidstaker til å ta ut ferie i forbindelse med naturlige ferietidspunkter som påske eller pinse og sørge for at de ansatte så langt det er mulig tar ut mest mulig ferie i perioden det er lite aktivitet i virksomheten – typisk på sommeren. Dersom resultatet etter sommerferien er at mange ansatte har ferie til gode fra inneværende eller tidligere år, bør man i god tid før oktober legge en plan for at ansatte med feriedager til gode tar ut ferien før året er omme, enten gjennom avtaler eller i kraft av styringsretten.