Bakgrunn

Sanksjoner er ikke noe nytt fenomen, men er mer aktuelt enn noen gang. Allerede i 2014 innførte EU og Norge sanksjoner mot Russland som en reaksjon på den ulovlige anneksjonen av Krim og Sevastopol og destabiliseringen av Øst-Ukraina. Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 ble sanksjonene trappet opp for å redusere Russlands evne til å finansiere krigen.

For å opprettholde presset på Russland blir sanksjonene stadig mer omfattende. I juni 2023 innførte EU den ellevte sanksjonspakken, som Norge har sluttet opp om.

De omfattende sanksjonene innebærer blant annet at mulighetene for å drive handel med Russland er svært innskrenket. En rekke aktører er listeførte og dermed forbudt å handle med. I tillegg er det nedlagt forbud om å eksportere og importere varer og tjenester omfattet av tiltakene.

I tillegg til sanksjonsregelverket stiller eksportkontrolloven og tilhørende forskrifter krav til at forsvarsmateriell og flerbruksvarer kun kan eksporteres ved utstedt lisens fra Utenriksdepartementet. Dette gjelder varer som kan være av betydning for andre lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militært bruk, eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne.

Hva må norske virksomheter gjøre?

Norske virksomheter plikter å etterleve det til enhver tid gjeldende regelverk for sanksjoner og eksportkontroll. Handel med Russland innebærer nå høy risiko, og brudd og omgåelse av tiltakene er straffbart. Hver enkelt virksomhet må nøye vurdere hvorvidt eventuell handel med Russland er innenfor regelverket. Dette innebærer blant annet å kartlegge hvorvidt kunder og handelspartnere kan være underlagt sanksjonene.

Regelverket endrer seg stadig, og kan være utfordrende å forholde seg til. Helmr bistår gjerne din virksomhet med å håndtere spørsmål knyttet til eksportkontroll og sanksjoner.