Etter pandemien har mange arbeidstakere fortsatt å arbeide hjemmefra. Dette kan være noen timer før og/eller etter at man har vært på sitt ordinære arbeidssted, eller en eller flere dager i uken. Hjemmekontor har både positive og negative effekter. Positive i den forstand at hjemmekontor gir mindre sykefravær og mer fleksibilitet og mindre stress i arbeidshverdagen, særlig for arbeidstakere med ansvar for barn. Negative effekter kan være dårligere arbeidsmiljø, manglende tilhørighet, redusert utvikling og læring. En annen negativ effekt som har aktualisert seg i senere tid er forholdet til skader og yrkesskadedekninger, særlig ved skader som oppstår mellom hjemmekontoret og den ordinære arbeidsplassen.

Av folketrygdloven § 13-6 andre ledd følger:

«Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.»

Etter ordlyden er arbeidstaker ikke dekket på vei til og fra arbeid ettersom skaden må ha oppstått på «arbeidsstedet». Høyesterett har – med henvisning til praksis fra Trygderetten – slått fast at skader på reise mellom arbeidssteder er dekket, men ikke på reiser til arbeidssteder. Av NOU 1990:20 side 584 følger imidlertid at hjemmekontor etter omstendighetene vil kunne anses som et arbeidssted, slik at reisen fra hjemmekontor til det faste arbeidsstedet er dekket:

«I en del tilfeller vil vedkommende regnes for å være på arbeidsstedet allerede på veien hjemmefra. Eksempelvis vil en som påbegynner arbeidet i hjemmet eller avslutter arbeidet i hjemmet kunne omfattes av yrkesskadedekningen på veien mellom hjemmet og det faste arbeidsstedet.»

Hjemmekontor kan altså regnes som et arbeidssted, slik at skader på reiser fra hjemmekontoret til et annet arbeidssted kan være dekket.

Trygderettens praksis tilsier at forutsetning for dekning er:

• Det må faktisk utføres arbeid på hjemmekontoret den aktuelle dagen
• Ved tolkningen av begrepet hjemmekontor har trygderetten lagt vekt på om det er mangel på kontorplass hos arbeidsgiver, og/eller om det av hensyn til arbeidets art er nødvendig å begynne eller avslutte arbeidet i hjemmet
• Det er således ikke tilstrekkelig at arbeidstaker selv velger å arbeide fra hjemmet av praktiske grunner
• Det må ha vært nødvendig på grunn av arbeidets art
• Nødvendigheten av hjemmekontor må vurderes ut fra arbeidets art den aktuelle dagen – naturlig og nødvendig

Hålogaland lagmannsrett behandlet våren 2023 en sak hvor en arbeidstaker jobbet på hjemmekontor en morgen i februar 2018 fra kl 0800 – 0900. Da hun gikk ut i bilen utenfor boligen sin på vei til ordinært arbeidssted, falt hun på isen og skadet armen og rygg/bekken og håndleddet måtte opereres. Spørsmålet var derved om hun var dekket av yrkesskadeforsikringen. Lagmannsrettens flertall kom til at arbeidstaker kunne kjørt på kontoret litt tidligere og utført arbeidet der. Selv om det av hensyn til kø og et ærend var praktisk å arbeide hjemme først, var dette ikke nødvendig. Skaden ble derved ikke ansett som en yrkesskade. Dommen ble påanket, men Høyesterett besluttet den 29. august 2023 at anken ikke slapp inn til behandling.

Alle arbeidsgivere plikter for øvrig å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte og yrkesskadeforsikringsloven § 11 har samme vilkår som folketrygdloven. Forsikringen skal gi erstatning for skader og sykdommer påført i forbindelse med jobb, uten hensyn til om noen har skyld i skaden. Arbeidsgiver får skattefradrag for kostnadene og det betales ikke arbeidsgiveravgift på premien. Ytelser etter folketrygdloven håndteres av Arbeids- og velferdsetaten (NAV), mens erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven håndteres av arbeidsgivers forsikringsselskap.

De ordinære trygdeytelsene, med eventuelle tillegg av yrkesskadefordeler i folketrygden, vil vanligvis ligge i bunnen, mens yrkesskadeforsikringen i praksis er et supplement til ytelsene fra folketrygden. Der skaden eller sykdommen bare godkjennes som yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven, ytes full erstatning. Godkjennes et tilfelle bare etter folketrygden, vil skadelidte kun få yrkesskadetrygdytelser – altså ikke full erstatning. Folketrygdens yrkesskadedekning går i stor grad ut på at andre ytelser etter folketrygdloven ytes på lempeligere vilkår. Fritidsulykkeforsikringer kan komme til anvendelse, men disse vil normalt ha langt dårligere dekning enn yrkesskadedekningene. Det hører med til historien at flere fagforeninger nå krever lovendringer som sikrer arbeidstakere bedre ved eventuelle skader på hjemmekontor og reiser mellom hjemmekontor og ordinær arbeidssted.