Dommen illustrerer at arbeidsmiljølovens straffebestemmelse på ingen måte er en sovende bestemmelse. Den gir til og med fengselsstraff for den som har hatt ansvaret, dersom overtredelsene er grove nok og man ikke har noe unnskyldelig å vise til. Tradisjonelt er slike dommer foranlediget av ulykker eller skade. I denne saken var det farepotensialet og det bevisste bruddet fra ledelsens side som var det utslagsgivende for en streng straff. I dommen tydeliggjør retten de vernehensyn arbeidstidsreglene hviler på, og tydeliggjør at virksomheter som gjennom sin organisering legger opp til grove brudd på arbeidstidsreglene, må bøte med strenge straffer.

Saken dreide seg om 1080 overtredelser av arbeidsmiljølovens HMS- og arbeidstidsbestemmelser fra 2015 til 2017. De tiltalte erkjente de faktiske forhold, men mente imidlertid at overtredelsene skyldtes at det i oppstartsperioden under prosjektene bruddet ble begått, hadde oppstått forhold som var utenfor selskapets og daglig leders kontroll.

Arbeidsmiljøloven § 19-1 bestemmer at innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten kan straffes med bøter eller fengsel ved forsettlig eller uaktsomt overtredelse av arbeidsmiljøloven eller pålegg gitt i medhold av loven. For å bli straffet kreves skyld i form av forsett eller uaktsomhet. Det innebærer at man enten må ha begått lovbruddet med hensikt eller er å bebreide for at lovbruddet fant sted.

Retten kom til at daglig leder hadde utvist den strengeste graden av skyld, nemlig hensiktsforsett. Retten fant det bevist at daglig leder «ikke bare [hadde] unnlatt å organisere selskapet slik at de ansatte overholdt arbeidstidsbestemmelsene, men at han også positivt oppfordret de ansatte til å arbeide langt utover arbeidsmiljølovens rammer». Retten kom videre til at det ikke forelå lovlig nødrettshandling og fant heller ikke til at det var grunn for å frifinne daglig leder på grunn av ekstraordinære hendelser.

Når det gjaldt selskapet, kom retten til at foretaksstraff skulle ilegges og det vies mye plass til omtalen av allmennpreventive hensyn som talte for foretaksstraff i et tilfelle som dette. Retten uttaler: «En reaksjon er viktig for at andre arbeidsgivere skal ta arbeidstidsbestemmelsene på alvor og for å hindre at det sendes ut et signal om at arbeidsgivere kan undra seg ansvar ved å begjære selskapet konkurs». Videre ble det vist til at en stor del av de enkeltstående bruddene var alvorlige i seg selv og at de måtte anses særlig alvorlig når man så de i sammenheng. Det ble trukket frem eksempler på 70 og 90-timers uker for flere av renovatørene, som er brudd på regelen om at samlet arbeidstid ikke skal overstige 48 timer i løpet av sju dager.

Den særlig oppsiktsvekkende siden av dommen er straffen som ilegges daglig leder. Utgangspunktet for straff for brudd på arbeidsmiljøloven er bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler. Retten fant at det forelå særlig skjerpende omstendigheter som medførte at daglig leder kunne straffes med fengsel inntil tre år.  Påtalemyndigheten hadde lagt ned påstand om straff på ett års fengsel. I skjerpende retning vektla retten at det var tale om grove og omfattende brudd på arbeidstidsreglene over en lang periode, prevensjonshensynene og at daglig leder har «i kraft av stillingen som Veirenos og konsernets øverste sjef med åpne øyne basert sin virksomhet på at de ansatte i lengre oppstartsperioder skal arbeide langt ut over arbeidstidsbestemmelsenes rammer». Som skjerpende omstendighet ble det også trukket frem de pålegg og henstillinger som Arbeidstilsynet hadde rettet mot selskapet ved flere anledninger. Daglig leder ble altså ilagt fengselsstraff på ett år og tre måneder.

Moralen er; arbeidsmiljølovens verneregler skal tas på alvor.