I USA og enkelte andre land utgjør ofte tips en vesentlig del av lønnen til de som jobber i servicebransjen. I Norge har de fleste anstendig lønn og det er ikke vanlig å tipse mye, bortsett fra på noen finere restauranter. Tidligere gikk tipsen kontant og uavkortet til de ansatte, som selv pliktet å innberette dette til skattemyndighetene. I dag betaler man med kort og arbeidsgiver plikter å foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift mm. Dette har åpnet for en diskusjon om arbeidsgiver kan foreta fratrekk i tipsen for sine merkostnader før utbetaling til den ansatte. En ny Høyesterettsdom (HR-2023-728-A) fastslår at slikt fratrekk ikke er lovlig og spørsmålet er nå om alle arbeidsgivere vil forby tips for å unngå merarbeid og kostnader.

Historisk tilbakeblikk

Noen hevder at skikken med å gi tips startet med velstående britiske aristokrater og overklasse på 1600-tallet som etterlot seg mynter på de stedene de overnattet, både for å sikre hurtig og god service, men også for å markere klasseskillet mellom herskap og tjenere. Skikken bredte seg etter hvert til puber, restauranter og andre servicebransjer og deretter ut til resten av verden. På 1800-tallet tok rike amerikanere med seg skikken hjem fra Europa og «institusjonaliserte» skikken, blant annet ved å ansette arbeidere som måtte leve av kundenes tips, altså uten noen form for grunnlønn. Fagforeningene protesterte kraftig, men fikk ikke medhold før i 1938 da det ble innført en minstelønnslov for arbeidere i vanlige yrker og en for bransjer med tips.

Minstelønnen er imidlertid svært lav og mange, særlig kvinner med minoritetsbakgrunn, er helt avhengige av tips for å overleve. På de finere restauranter i USA vil ofte mannlige hvite servitører, på grunn av tipsen, ha mer enn fem ganger høyere lønn enn de som gjør grovarbeidet på kjøkkenet. Dette har medført at flere har tatt til orde for å avvikle tipsordningen. En restaurantkritiker i New York Times skrev i sin tid at tipsgiving er et «irrasjonelt, utdatert, forvirrende system som er lett å misbruke og som ofte fungerer diskriminerende».

Også i Norge er bruk av tips omstridt. Før 1924 hadde servitørene kun inntekt ved gjestenes tips. I perioden 1924 til 1936 ble det inngått en tariffavtale som medførte at tips ble forbudt samtidig som servitørene fikk beholde 10 prosent av det regningen lød på. Fra slutten av 1936 ble det ved overenskomster for hoteller og restauranter bestemt at servitørene fikk lønn som en prosentdel av sin omsetning. Forbudet mot tips ble samtidig opphevet.

Theatercafé-dommen

En kjent høyesterettsdom i Norge omtales ofte som Theatercafé-dommen. Dommen avgjorde spørsmålet om arbeidsgiver kunne bestemme at tipsen som servitørene mottok, skulle deles med kokkene.

Helt siden 1930-tallet hadde servitørene beholdt tipsen alene, noe som over lang tid hadde medført store konflikter og arbeidsmiljøproblemer. Dette hadde særlig sammenheng med store forskjeller mellom kokker og servitører i forhold til lønn, alder og ansiennitet. Det forelå ingen skriftlige avtaler om hvordan tipsen skulle håndteres, hverken i ansettelses- eller i tariffavtale. Det forelå imidlertid en overenskomst fra 1936 om at servitørene fikk lønn som en prosentandel av omsetningen, kombinert med adgang til å motta tips fra gjestene.

I 2005 bestemte ledelsen, i kraft av arbeidsgivers styringsrett, at tipsen skulle fordeles med 65 prosent på servitørene og 35 prosent til kjøkken og hovmestere. Dette medførte at servitørene fikk redusert sin totale lønn med ca 60 000 kroner i året. Begrunnelsen var at ledelsen ønsket å styrke lagånd og samarbeid. I tillegg mente arbeidsgiver at gjestene ga tips fordi de var fornøyde med den helhetsopplevelsen de fikk og ikke bare på grunn av servitørenes opptreden. Dette medførte imidlertid til at 40 servitører, med støtte av sin fagforening, gikk til sak mot sin arbeidsgiver.

Høyesterett kom til at servitørene ikke hadde rett til å beholde tipsen alene. Det ble lagt vekt på at servitørene ikke hadde noen avtalt rett til å beholde tipsen og at endringen var gjort for å bedre arbeidsmiljøet, samt at utviklingen innen restaurantbransjen tilsa at deling av tips var blitt mer vanlig de seneste årene.

Skattemessig behandling

Tidligere gikk tipsen kontant og uavkortet til de ansatte, som selv pliktet å innberette dette til skattemyndighetene. Fra og med 2019 plikter imidlertid arbeidsgiver, uavhengig av om tipsen gis kontant eller elektronisk, å innberette tipsens størrelse, foreta forskuddstrekk, beregne feriepenger og pensjonsinnskudd, samt betale arbeidsgiveravgift av tipsen. Myndighetenes begrunnelse for endringene var blant annet å fjerne konkurransevridningen som var i favør av de virksomheter hvor tips var utbredt, til å gi likere skattevilkår for bruk av arbeidskraft, bedre fordeling av ressursene mellom bedriftene og dermed bidra til høyere avkastning for samfunnet.

Dette medførte imidlertid at mange arbeidsgivere innførte forbud mot tips, mens andre, for eksempel Hotel Bristol og Oslo Plaza Hotel, valgte å gjøre et fratrekk i tipsen for arbeidsgivers merkostnader, herunder administrasjonskostnader på til sammen ca 30 prosent.

Ny rettssak

I 2020 tok noen ansatte ved de to hotellene, med støtte av sin fagforening, ut søksmål mot arbeidsgiverne og krevde at arbeidsgiverne sluttet med å foreta trekk for sine kostnader i de ansattes tips, samt krav om erstatning for allerede foretatte trekk.

De ansatte tapte saken i tingretten, men vant fram i lagmannsretten og i Høyesterett som la til grunn at tipsen er en frivillig gave fra gjestene til de ansatte og at arbeidsgiver derved ikke har anledning til å foreta trekk i tipsen for sine kostnader.

Arbeidsgiverne anførte at de har anledning til å forby tips og må da kunne gjøre det mindre, altså foreta trekk for sine kostnader. Høyesterett var imidlertid ikke enig i dette og presiserte at det å forby tips er noe helt annet enn å forsyne seg av tipsen for å dekke egne kostnader. Tipsen er en påskjønnelse ment for de ansatte og ikke en betaling til virksomheten. De ansatte har derved et rettskrav på å få tipsen utbetalt. Høyesterett uttalte videre at virksomhetene ikke i kraft av styringsretten eller på noe annet rettslig grunnlag kan belaste egne kostnader før det resterende beløpet utbetales til de ansatte. Høyesterett tok ikke stilling til hvorvidt virksomhetene har anledning til å forby tips i framtiden for virksomheter som i dag tillater tips, men mente uansett at det ikke foreligger grunnlag for en argumentasjon om «fra det mer til det mindre».

Kommentarer

Tips er en frivillig gave fra kunder til de ansatte. Kundenes motiv kan være vidt forskjellige. Noen gir tips basert på en tanke om at de ansatte er lavtlønnet og fortjener en ekstra påskjønnelse, mens andre tipser for ekstraordinær service eller fordi det antas at tips er forventet. Noen kunder tipser i håp om at dette skal medføre ytterligere bedre service ved senere besøk, mens andre ønsker rett og slett å imponere sine omgivelser og medgjester.

Uavhengig av begrunnelse er det et faktum at for noen ansatte utgjør tipsen en viktig del av vedkommendes totale lønn og reduksjon i denne vil automatisk skape støy og konflikter.

Skattemyndighetenes endringer i 2019 medførte at en rekke bedrifter innførte forbud mot tips. Dette gjaldt særlig bedrifter hvor den totale tipsen var beskjeden, for eksempel i kaffebarer og mindre kaféer. I tillegg medførte endringene at mange nå unnlater å gi tips når de får kunnskap om at tipsen delvis tilfaller arbeidsgiver og myndigheter.

Høyesterettsdommen som er omtalt ovenfor antas å ville medføre at tips vil bli forbudt i de fleste virksomheter. Når arbeidsgivere ikke kan kreve dekket sine kostnader ved å håndtere tipsen til de ansatte, vil de fleste i stedet forby tips. Dette vil kunne medføre ny rettssak og tøffere lønnsforhandlinger i framtiden, men kan også medføre at enkelte kunder heretter vil gi tips diskret og kontant direkte til servitøren, noe som kan medføre manglende deling av tips med kollegaer. I tillegg åpner slik tipsing for skatteunndragelse ved manglende innrapportering til arbeidsgiver og myndigheter.

Det er gode grunner til å tro at tipsen snart er en saga blott.

Faktaboks: Ordet tips kan stamme fra:

England: To Insure Promptitude – T.I.P.

Tyskland: Trinkgeld – drikkepenger

Sverige: Dricks-penningar – driks

Kilder:

Vi over 60 – 2022, Er tips/drikkepenger snart en saga blott? (med ytterliggere henvisninger)