Den 1. ​januar 2022 ble Norge det første landet i Europa som innførte en straffebestemmelse mot lønnstyveri (staffeloven §§ 396 og 396).

Dette var ett av flere tiltak regjeringen gjennomførte for å forhindre og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Først halvannet år etter innføringen av straffeloven § 395 ser vi den første straffedommen der bestemmelsen blir tatt i bruk.

I saken ble arbeidsgiver dømt for overtredelse av blant annet straffeloven § 395 om lønnstyveri og allmenngjøringsloven § 15. Arbeidstaker hadde fått utbetalt betydelig mindre lønn enn hun hadde krav på etter allmenngjort minstelønn. I tillegg var det utbetalt for lite i feriepenger. Dette utgjorde til sammen et krav på kroner 207 786. Tingretten kom frem til at tiltalte bevisst hadde valgt å betale den ansatte mindre enn hun hadde krav på. Selv om dette var gjort i forsøk på å få selskapet til å overleve kom retten til at det faktum at arbeidsgiver står i en fortvilet situasjon ikke endret noe.

Tiltalte ble dømt til 30 dagers betinget fengsel og til å tåle inndragning av kroner 243 598 til fordel for staten.

Dommen viser at bestemmelsen ikke bare rammer den «typiske» kriminelle aktøren som har til hensikt å utnytte eller skape økonomiske verdier på bekostning av arbeidstaker. Alle arbeidsgivere må sette seg inn i de avtaler og regler som gjelder arbeidsforholdet hvis de vil unngå straff for lønnstyveri.

Ettersom det ikke foreligger noe tidligere rettspraksis, er dommen interessant for forståelsen av hvordan bestemmelsen skal tolkes. I tillegg er det først når straffebestemmelsen blir tatt i bruk at den vil få den ønskede signaleffekt. Dommen vil forhåpentligvis bidra til at flere blir bevisste på at lønnstyveri er noe som straffeforfølges.

Student Mathea Holden har skriveplass hos Helmr hvor hun dette semesteret jobber med sin masteroppgave om nettopp lønnstyveri.

Les hele avgjørelsen her.