Gyldig avtale om samvittighetsforbehold

Høyesterett kom til at det var inngått en avtale om at legen kunne la være å sette inn spiral på pasienter av samvittighetsgrunner. Dette ble løst i praksis ved at legen viste til manglende kompetanse på området og henviste til kollegaer. Høyesterett mente videre at regelverket knyttet til fastlegeordningen på tidspunktet avtalen ble inngått ikke medførte at denne avtalen om samvittighetsforbehold kunne settes til side som ugyldig.

Motstridende rettigheter

Selv om det ikke var av betydning for resultatet, kommenterte likevel Høyesterett avslutningsvis hvordan problemstillingen stiller seg i et menneskerettslig perspektiv. Det dreier seg her om motstridende rettigheter, på den ene siden legens rett til samvittighets- og religionsfrihet og på den andre side kvinners rett til helsehjelp. Det ble uttalt at legens samvittighetsforbehold ikke var i strid med kvinners rettigheter, så lenge kvinnene ble sikret tilstrekkelig god helsehjelp. Avslutningsvis ble det nevnt at denne type avveining er kompleks og at domstolene i hvert enkelt tilfelle må vurdere hvordan slike motstridende interesser skal avveies mot hverandre.

Denne saken er også interessant sett i lys av andre debatter som har pågått i det siste om ansattes samvittighets- og religionsfrihet på arbeidsplassen. I det siste har det blant annet vært heftig diskutert om ansatte kan nekte å håndhilse av religiøse årsaker. Tilsvarende dreier det seg her om en avveining mellom rettigheter som kan komme i konflikt. Saken om læreren som ikke ville håndhilse på kvinner behandles for tiden i en sak hos Diskrimineringsnemnda. Det er ikke gitt hva resultatet vil bli. Vårt råd er at arbeidsgivere tar stilling til om ansatte samvittighets- og religionsfrihet kan komme i konflikt med arbeidsoppgavene som hører til stillingen, og i så fall vurderer hvordan dette praktisk skal løses i hver enkelt sak.