En stor del av det totale jordbruksarealet i drift her i landet drives av andre enn eieren. I en proposisjon til Stortinget fra 2017 (Prop. 92 L 2016/2017) er det fra Landbruks- og matdepartementet vist til tall fra SSB på at «andelen leiejord av det totale jordbruksarealet i drift var 44,4 prosent i 2015.» Det ble videre vist til at flere undersøkelser tydet på at «mange av leieavtalene ikke oppfyller de krav jordloven § 8 setter til innhold i leieavtalen.» Dette ble også påpekt av Høyesterett i den nye dommen.

Bakgrunnen for Høyesteretts dom av 17. november 2023 (HR-2023-2167) var at eieren av en landbrukseiendom i Sandefjord i 2015 hadde inngått avtale med en gårdbruker om bortleie av jord. Leieavtalen var skriftlig og hadde en varighet på 10 år. Problemet var at leieavtalen inneholdt en bestemmelse om at eieren kunne si opp avtalen med 12 måneders varsel dersom eieren selv ønsket å drifte leiearealet. Eieren sa opp leieavtalen i 2020 med denne begrunnelsen. Leietaker protesterte på oppsigelsen, men fravek likevel leiearealet. Det ble deretter tatt ut søksmål mot eieren med påstand om at leieforholdet fremdeles bestod fram til 2025 og krav om erstatning.

Partene var enige om at oppsigelsesadgang for eieren var i strid med jordloven § 8. Det var likevel uenighet om den rettslige konsekvensen, herunder om leietaker kunne fastholde leieavtalen fram til 2025 og kreve erstatning for urettmessig oppsigelse. Leietaker anførte at leieavtalen var uten virkning bare for den delen som var i strid med lovens krav, mens eieren argumenterte for at avtalen i sin helhet måtte settes til side. Eieren vant i tingretten, mens leietaker fikk medhold i sine krav i lagmannsretten og ble tilkjent kr 640 000 i erstatning for produksjonstap.

Høyesterett har nå forkastet eierens anke og stadfestet lagmannsrettens dom som ga leietaker medhold og erstatning. Dermed er det avklart at den rettslige konsekvensen av at det er inngått en jordleieavtale i strid med loven, er at de deler av avtalen som er i strid med loven anses ugyldig. Da gjelder lovens regulering, selv om noe annet faktisk er avtalt mellom partene. Andre deler av avtalen som ikke er i strid med loven opprettholdes.

Dommen innebærer at det nå må anses avklart hva som er den rettslige konsekvensen av at en jordleieavtale er inngått i strid med bestemmelsene i jordlova § 8. Etter dommen bør både eiere og leietakere være spesielt oppmerksomme på lovens krav om blant annet skriftlighet, minimumsvarighet og uoppsigelighet for eieren ved inngåelsen av jordleieavtaler. Det følger også av jordlova § 8 at eieren er ansvarlig for at kopi av jordleieavtalen sendes til kommunen.